{"id":3236,"date":"2013-10-27T18:28:56","date_gmt":"2013-10-27T17:28:56","guid":{"rendered":"http:\/\/prizrenpost.com\/al\/?p=3236"},"modified":"2020-08-26T16:39:47","modified_gmt":"2020-08-26T14:39:47","slug":"rritet-numri-i-bankave-islamike","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/rritet-numri-i-bankave-islamike\/","title":{"rendered":"Rritet numri i bankave islamike"},"content":{"rendered":"<p><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/islamic-bank.jpg\" alt=\"\" width=\"100%\" height=\"\" class=\"alignleft size-full wp-image-59764\" srcset=\"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/islamic-bank.jpg 629w, https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/islamic-bank-600x350.jpg 600w, https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-content\/uploads\/2013\/10\/islamic-bank-300x175.jpg 300w\" sizes=\"(max-width: 629px) 100vw, 629px\" \/><\/p>\n<p><strong>P\u00ebrdorimi i bankave islamike, i t\u00eb ashtuquajturave banka me pjes\u00ebmarrje, po b\u00ebhet gjithnj\u00eb e m\u00eb i preferuar n\u00eb Turqi. Statistika e shoqat\u00ebs turke t\u00eb bankave me pjes\u00ebmarrje(TKBB) tregon: q\u00eb prej vitit 2006, sektori i bankave islamike n\u00eb Turqi \u00ebsht\u00eb rritur me 25 deri 30 p\u00ebr qind n\u00eb vit. N\u00eb fillim t\u00eb k\u00ebtij viti ishin rreth 800 filiale me gjithsej kat\u00ebr banka islamike.<\/strong><\/p>\n<p>Aktualisht numri i tyre ka arritur n\u00eb 900. Nd\u00ebr bankat me pjes\u00ebmarrje jan\u00eb &#8220;Bank Asya&#8221;, &#8220;T\u00fcrkiye Finans&#8221;, &#8220;Kuveyt T\u00fcrk&#8221; dhe &#8220;Albaraka T\u00fcrk&#8221;. Tri prej kat\u00ebr bankave jan\u00eb t\u00eb rajonit t\u00eb Gjirit Persik.<\/p>\n<p>Bankat me pjes\u00ebmarrje mbulojn\u00eb rreth pes\u00eb p\u00ebr qind t\u00eb sektorit bankar turk. P\u00ebr z\u00ebvend\u00ebskryeministrin Ali Babacan, kjo p\u00ebrqindje \u00ebsht\u00eb p\u00ebrtej asaj q\u00eb pritej.<\/p>\n<p>&#8220;Bankat me pjes\u00ebmarrje duhet t\u00eb zot\u00ebronin nj\u00eb pjes\u00eb m\u00eb t\u00eb madhe, p\u00ebr t&#8217;u mund\u00ebsuar sa m\u00eb shum\u00eb njer\u00ebzve k\u00ebtu aksesin n\u00eb financim. N\u00eb k\u00ebt\u00eb m\u00ebnyr\u00eb sektori financiar mund t\u00eb b\u00ebhet m\u00eb gjith\u00ebp\u00ebrfshir\u00ebs&#8221;, citohet Babacan nga gazeta Hyrriyet, transmeton DW.<\/p>\n<p>Bankat me pjes\u00ebmarrje bazohen n\u00eb t\u00eb drejt\u00ebn islame. Sipas Kuranit, interesat bankare jan\u00eb t\u00eb ndaluara &#8211; ato as duhet t\u00eb k\u00ebrkohen, as duhet t\u00eb paguhen. N\u00eb k\u00ebt\u00eb m\u00ebnyr\u00eb bankat islamike nuk lejohet t\u00eb japin kredi me interesa. Por ndarja e fitimeve \u00ebsht\u00eb e lejuar. Bankat e zakonshme i mbledhin parat\u00eb me pagimin e interesave.<\/p>\n<p>P\u00ebrkundrazi, bankat me pjes\u00ebmarrje i mbledhin parat\u00eb n\u00eb kuad\u00ebr t\u00eb nj\u00eb marr\u00ebveshjeje fitim\/humbje. Banka me pjes\u00ebmarrje n\u00eb k\u00ebt\u00eb m\u00ebnyr\u00eb nuk jep hua para, por i nxjerr fitimet e saj nga tregtia. Marr\u00ebdh\u00ebnia me klientin \u00ebsht\u00eb n\u00eb k\u00ebt\u00eb m\u00ebnyr\u00eb nj\u00eb marr\u00ebdh\u00ebnie tregtare. Huat islamike n\u00eb sistemin bankar islamik quhen &#8220;Sukuk-e&#8221;.<\/p>\n<p>&#8220;Ne jemi shum\u00eb pran\u00eb klient\u00ebve tan\u00eb dhe e dim\u00eb me sakt\u00ebsi se p\u00ebr se p\u00ebrdoren parat\u00eb tona. N\u00eb institutet bankare t\u00eb zakonshme, kreditmarr\u00ebsi mund t&#8217;i p\u00ebrdor\u00eb parat\u00eb q\u00eb merr kur t\u00eb doj\u00eb dhe p\u00ebr se t\u00eb doj\u00eb. Rrjedha e parave \u00ebsht\u00eb m\u00eb pak transparente. Kurse llogarit\u00eb rrjedh\u00ebse bankare te ne jan\u00eb partneritete. K\u00ebto llogari rrjedh\u00ebse mund t\u00eb nxjerrin fitim, vet\u00ebm kur nxjerr fitim edhe banka. Kur banka sh\u00ebnon humbje, llogaria rrjedh\u00ebse duhet t\u00eb b\u00ebhet pjes\u00eb e k\u00ebsaj humbjeje&#8221;, thot\u00eb Osman Aky\u00fcz, sekretar i p\u00ebrgjithsh\u00ebm i bankave me pjes\u00ebmarrjen\u00eb bised\u00eb me DW.<\/p>\n<p>Turqia e p\u00ebrdor financimin islamik q\u00eb n\u00eb fund t\u00eb viteve &#8217;80, at\u00ebher\u00eb p\u00ebrmes instituteve financiare private. N\u00eb vitin 2006, k\u00ebto institute u njoh\u00ebn zyrtarisht si banka me pjes\u00ebmarrje.<\/p>\n<p>N\u00eb vitin 2010, instituti bankar &#8220;Kuveyt T\u00fcrk&#8221; dha t\u00eb parin &#8220;Sukuk&#8221; t\u00eb vendit, thot\u00eb Aky\u00fcz. &#8220;Vitin e kaluar qeveria dha n\u00eb tregun nd\u00ebrkomb\u00ebtar Sukuk-e me vler\u00eb deri 1,5 miliard\u00eb dollar\u00eb. K\u00ebt\u00eb vit ishin tashm\u00eb 3,3 miliard\u00eb dollar\u00eb,&#8221; shpjegon Aky\u00fcz.<\/p>\n<p>Turqit laik\u00eb druhen se p\u00ebrmes intensifikimit t\u00eb sistemit bankar islamik, Turqia do t\u00eb islamizohet m\u00eb fort. Por Aky\u00fcz thekson se kemi t\u00eb b\u00ebjm\u00eb me nj\u00eb lloj aktiviteti ekonomik, q\u00eb \u00ebsht\u00eb t\u00ebrheq\u00ebs p\u00ebr bot\u00ebn islame. &#8220;Ne e quajm\u00eb pjes\u00ebmarrje.&#8221; Nuk ekzistojn\u00eb financime hebreje, t\u00eb krishtera apo myslimane, thekson Aky\u00fcz.<\/p>\n<p>Bankat islamike jan\u00eb aktive edhe n\u00eb vende jomyslimane. N\u00eb vitin 2010, &#8220;Kuvyet T\u00fcrk bank\u00eb me pjes\u00ebmarrje&#8221; hapi nj\u00eb filial n\u00eb Mannheim dhe q\u00eb prej vitit 2004 ekziston &#8220;Banka islamike e Britanis\u00eb&#8221; me gjithsej kat\u00ebr filiale n\u00eb Britanin\u00eb e Madhe.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>P\u00ebrdorimi i bankave islamike, i t\u00eb ashtuquajturave banka me pjes\u00ebmarrje, po b\u00ebhet gjithnj\u00eb e m\u00eb i preferuar n\u00eb Turqi. Statistika e shoqat\u00ebs turke t\u00eb bankave me pjes\u00ebmarrje(TKBB) tregon: q\u00eb prej vitit 2006, sektori i bankave islamike n\u00eb Turqi \u00ebsht\u00eb rritur me 25 deri 30 p\u00ebr qind n\u00eb vit. N\u00eb fillim t\u00eb k\u00ebtij viti ishin rreth [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":59764,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[25],"tags":[],"class_list":["post-3236","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ekonomi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3236","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3236"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3236\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":59765,"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3236\/revisions\/59765"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/media\/59764"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3236"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3236"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3236"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}