{"id":8513,"date":"2014-07-30T00:49:12","date_gmt":"2014-07-29T22:49:12","guid":{"rendered":"http:\/\/prizrenpost.com\/al\/?p=8513"},"modified":"2016-08-20T15:22:27","modified_gmt":"2016-08-20T13:22:27","slug":"hamami-i-gazi-mehmed-pashes","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/hamami-i-gazi-mehmed-pashes\/","title":{"rendered":"Hamami i Gazi Mehmed Pash\u00ebs"},"content":{"rendered":"<p><img decoding=\"async\" src=\"http:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-content\/uploads\/2014\/07\/Hamami-i-Gazi-Mehmet-Pashes.jpeg\" alt=\"Hamami i Gazi Mehmet Pashes\" width=\"100%\" height=\"60%\" class=\"aligntop size-full wp-image-8514\" \/><\/p>\n<p>Hamami i Gazi Mehmed Pash\u00ebs gjendet n\u00eb qend\u00ebr t\u00eb qytetit pran\u00eb xhamis\u00eb s\u00eb Kukli-Mehmed beut dhe xhamis\u00eb s\u00eb Emin Pash\u00ebs. \u00cbsht\u00eb nd\u00ebrtuar n\u00eb vitin 1563-74. N\u00eb port\u00ebn kryesore \u00ebsht\u00eb vendosur pllaka me mbishkrim (1833) e cila tregon dat\u00ebn e restaurimit t\u00eb hamamit nga ana e v\u00ebllez\u00ebrve Tahir dhe Mehmed Pash\u00eb Rrotulli. Hamami ka sh\u00ebrbyer si banj\u00eb publike deri n\u00eb vitin 1927\/44, dhe u b\u00eb pjes\u00eb integrale e jet\u00ebs shoq\u00ebrore dhe kulturore. U shpall monument kulturor n\u00eb vitin 1954.<\/p>\n<p>Hamami \u00ebsht\u00eb i llojit \u201c\u00e7ifte hamam\u201d q\u00eb \u00ebsht\u00eb p\u00ebrdorur nga t\u00eb dy gjinit\u00eb n\u00eb t\u00eb nj\u00ebjt\u00ebn koh\u00eb. \u00cbsht\u00eb nd\u00ebrtuar nga gur\u00eb t\u00eb ndrysh\u00ebm.<\/p>\n<p>Pjesa e hamamit p\u00ebr meshkuj \u00ebsht\u00eb pak m\u00eb e madhe se pjesa tjet\u00ebr p\u00ebr femra. Hamami ka t\u00eb gjitha hap\u00ebsirat q\u00eb kan\u00eb hamamet e k\u00ebtij lloji, pra p\u00ebrb\u00ebhet prej pjes\u00ebs s\u00eb ftoht\u00eb &#8211; hyr\u00ebse (pjesa p\u00ebr pritje si dhe p\u00ebr pije), pjes\u00ebs s\u00eb vakt\u00eb &#8211; gard\u00ebrob\u00ebs respektivisht t\u00eb sanitareve, pjes\u00ebs s\u00eb ngroht\u00eb &#8211; qendrore ku b\u00ebhej larja, djersitja dhe d\u00ebfrimi, si dhe pjes\u00ebs teknike (\u201cqylhani\u201d) ku jan\u00eb depot e ujit dhe kalldatorja q\u00eb gjendet n\u00eb pjes\u00ebn jugore t\u00eb objektit.<\/p>\n<p>Muret kan\u00eb nj\u00eb trash\u00ebsi rreth 90cm ku nga ana e brendshme \u00ebsht\u00eb e suvatuar. Pullazi i objektit ka dy kube t\u00eb m\u00ebdha t\u00eb pjes\u00ebs s\u00eb ftoht\u00eb (pritja) dhe  n\u00ebnt\u00eb kube t\u00eb vogla, q\u00eb jan\u00eb mbi pjes\u00ebn e ngroht\u00eb t\u00eb hamamit. Pullazi i pjes\u00ebs s\u00eb gard\u00ebrob\u00ebs dhe kalldatores \u00ebsht\u00eb n\u00eb form\u00eb qemeri. Mbulesa \u00ebsht\u00eb me tjegulla n\u00eb pjes\u00ebn e ftoht\u00eb , nd\u00ebrsa me pllaka t\u00eb plumbit n\u00eb pjes\u00ebt tjera. Deri n\u00eb vitin 1964 hamami ka qen\u00eb i rrethuar me lokale, me \u00e7\u2019rast b\u00ebhet rr\u00ebnimi i tyre dhe fillojn\u00eb pun\u00ebt restauruese-konservuese. Edhe n\u00eb vitet 70-ta t\u00eb shek. XX b\u00ebhen disa renovime ku pas viteve \u201980-ta objekti definitivisht lihet n\u00eb m\u00ebshir\u00eb t\u00eb koh\u00ebs. Pas vitit 2000 pjesa e ftoht\u00eb e hamamit shfryt\u00ebzohet si galeri.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hamami i Gazi Mehmed Pash\u00ebs gjendet n\u00eb qend\u00ebr t\u00eb qytetit pran\u00eb xhamis\u00eb s\u00eb Kukli-Mehmed beut dhe xhamis\u00eb s\u00eb Emin Pash\u00ebs. \u00cbsht\u00eb nd\u00ebrtuar n\u00eb vitin 1563-74. N\u00eb port\u00ebn kryesore \u00ebsht\u00eb vendosur pllaka me mbishkrim (1833) e cila tregon dat\u00ebn e restaurimit t\u00eb hamamit nga ana e v\u00ebllez\u00ebrve Tahir dhe Mehmed Pash\u00eb Rrotulli. Hamami ka sh\u00ebrbyer si [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":25052,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-8513","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8513","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8513"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8513\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/media\/25052"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8513"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8513"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/prizrenpost.com\/al\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8513"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}